En helt vanlig torsdag??

Nå sitter jeg her og nyter livet.
Nyter at to små (og en stor, for den saks skyld) sover søtt i hver sin seng, og jeg kan bare gjøre hva jeg vil! Jeg kan slappe av. Jeg sitter med beina HØYT oppe på en stol. De trenger å hvile litt etter uttallige skritt i diverse retninger.

I dag tidlig våknet minstegullet klokken åtte og storebror 20 min senere! Sjeldent og fantastisk!

Det var bare det at storegutten skulle være på helsestasjon en og en halv time senere.
Før den tid skulle jeg skifte bleier og kle på begge to, gi begge mat, smøre matpakke til storstegutten, pakke stellebag med div nødvendig utstyr og mat til lillegullets barnevakt, kjøre lillegull til barnevakten, og innom en buttikk for å få noe mat i min egen mage, for det rakk jeg selvfølgelig ikke før vi måtte dra..

Veien fra huset og ut i bilen er et kapittel for seg selv...
De som kjenner meg vet godt hvor klønete jeg kan være. De har vært vitne til at jeg har detti på de rareste steder. For å nevne noen:
Bomstasjonen i grenland (som er borte nå, men dere som husker den vet hvor stor den var....)....midt i veien der, altså. (Grunnen til at jeg var på vandring midt i veien på en bomstasjon kan vi ta ved en senere anledning)
Forplassen på Brunstad.( Et sted hvor det under arrangementer befinner seg en stor mengde mennesker)
Coop Prix (Inne i buttikken med armene fulle av egg!)
Og mange andre steder i løpet av årenes løp.
Hva denne dettingen kommer av er ikke godt å si, men jeg har lært at det gjelder å være forsiktig!
Spesiellt når man har storegutten på venstre arm og lillegutten i maxi cosien i høyre arm, samtidig som det er STÅLIS de få meterne bort til garasjen.Da bør man være forsiktig......(man bør helst ikke gjøre det, igrunn).
Kombinasjonen begge guttene på armen og stålis er gjort for siste gang! Det gikk bra, men med dårlige fallerfaringer i minnet er dette ingen lur ide...
Denne gangen har jeg lært FØR det har skjedd noe dramatisk med hverken meg selv eller gullungene. Ikke værst? Jeg velger å se positivt på det, selv om dere kanskje tenker: " For en uansvarlig mor!!"

Helsestasjonen (inkludert vaksine) gikk bra. Man må benytte enhver anledning til å puste ut på slike dager, så mens vi ventet i de obligatoriske 20 min etterat vaksinen var satt, fikk jeg en avslappet stund på venterommet mens storegutten lekte med de "nye" spennende lekene.

Resten av dagen i korte trekk: Til barnehagen, kle på, hente lillegullet, til politistasjonen for å ordne med pass, innom en butikk på veien hjem for å handle det aller nødvendigste,diverse viktige telefonsamtaler, hive i seg litt middagsrester fra i går, rydde huset, to avtaler her hjemme rett etterhverandre, henting i barnehagen, spising, bading av to barn, legging( som mannen tok seg av. Deilig!) og litt dugnad på nettet for å gjøre dagen komplett!

Morgendagen ser omtrent like full ut frem til lunch som i dag, men etter det er det HELG!
SOM jeg gleder meg!

Så nå sitter jeg altså her og bare slapper av. Jeg burde vel gå å legge meg, men livet er ikke bare burde, burde....