Grønsaksspiseprosjekt del 1

Hvordan få en toåring til å spise grønnsaker?

Tips tas imot med takk.

Her er vårt siste lille prosjekt. 

Bildene viser at han spiser sin "selvlagde" grønsaksmos, men at det ble så mye mer enn et par skjeer skal jeg ikke skryte på meg.

Hva gjør man for å få i de små nok vitaminer?

Det var helt klart en lur ide å ta han med på kokkeleringen, så det får vi kanskje gjøre mer av...

Fin kveld til dere som er innom :)

Nytt fokus!

Etter en stund i tenkeboksen har jeg kommet frem til at jeg vil endre bittelitt fokus på bloggen.
Heretter kommer jeg til å fokusere på hverdagen, og kun det, egentlig...
Det kan jo bety så mangt,men heretter kommer det til å være et litt mer dagbokaktig preg her inne.

Her er gogutta og jeg på tur ! Akersvannet i midten der...

Fin kveld!

Strøkent hjem??

Det er viktig å ha et strøkent hjem!
For meg, personlig, blir jeg faktsik mer harmonisk, glad og rolig hvis alt (og alle) rundt meg er rent, pent, ryddig og inbydende.
Jeg blir forvirra, urolig og oppgitt hvis det er rot overalt....

I skrivende stund er to stk barn i sengene sine. Den ene sover som en stein og den andre sovner hvert øyeblikk.
Så nå burde jeg sikkert få satt i gang å få gjort noe her i huset.
Jeg burde ryddet ut av oppvaskmaskinen slik at alt på kjøkkenbenken får plass til en ny omgang....
Jeg burde ha satt på en vask (eller tre)...
Jeg burde lagt sammen tøy som har ligget i tørketrommelen ferdig tørka et par dager....
Jeg burde vaska gulvet (om ikke annet gått over med en tørrmopp)
Jeg burde rydda i klesskapet, baka brød, tørka støv, invitert til formiddagsbesøk og en hel masse annet.

MEN jeg gjør ikke det...
Jeg sitter her å skriver fordi det er avslappende i øyeblikket.
Og når ellers skal man få gjort det med to meget aktive små rundt bena som ikke akkurat lar meg slappe av, enn når de sover?
De lar meg ikke akkurat få vaska og rydda heller....

Jeg har gått noen runder meg meg selv i det siste.
Må jeg virkelig ha et rent, pent og ryddig hus for at jeg skal være glad og tilfreds?
Og jeg har kommet frem til at:

NEI! Jeg må ha to stk fantastiske små gutter rundt bena, som ikke gir meg hverken fred eller ro eller tid til huset for å kunne være glad og tilfreds!
Når jeg lever i nuet og gir de min fulle oppmerksomhet blir jeg så glad!
Jeg blir fyllt med en takknemlighet som er ubeskrivelig for å få lov å ha disse to skattene i mitt liv!
Når jeg lever for disse to skattene, er det DE som betyr aller aller mest.
Huset vokser ikke fra meg, men det gjør disse to!
Det er NÅ jeg har muligheten til å være tilstede i livene deres.
Om bare noen uker er jeg ute i jobb igjen(for kun en uke før det er sommerferie....hoho), og da er den fantastiske tilmålte tiden med barna hjemme på heltid over.
Hvor dumt er det ikke å bry som om huset når man kan bry seg om barna?

Denne sangen popper stadig opp i hodet. Ja, den kommer faktisk ut av munnen av og til også:

Barna kan vel gi deg rot og stell og plager.

Du kan rydde stadig, streve dagen lang.

Men en dag så er de store - de skal drage.

Vær da glad du alle prøver tok med sang!

La ei tanken henge fast ved ting av verden!

Gi din omsorg først til alt det som har liv!

Kun en kort tid er vi her på denne ferden!

Elsk de barna Gud har gitt mens du har tid.

Det står også i den samme sangen:

Kan du se hvor barna hjelper deg i livet?

Letter deg for byrden av å leve selv?

Jeg er så utrolig heldig som har fått to perfekte små skapninger å leve for!


Plutselig får jeg en hel masse energi og det blir både vasket og ryddet, men i mellomtiden er det de små dyrebare øyeblikkene som skal nytes!
Så det så!!

Ha en nydelig dag, da, dere!
Med eller uten barn.....
Med eller uten perfekt hus....

Klem

Jeg har vunnet

Giveaway hos Har en drøm!
Jeg vant et gavekort på DENNE NYDELIGE NETTBUTIKKEN



Dere MÅ jo bare inn å ta en titt!
Sååå mye fint.
Jeg kommer nok til å velge noe fra Green gate! Jeg syns alt derfra er så nydelig!

Men får ikke bestemt meg for hva......













Kanskje det blir noe av dette til gutterommene istedet?





Eller noen skilt?





What to choose????

Luksusproblem.
Har på følelsen at denne butikken kommer til å få flere besøk av meg, ja.....

Klem

Morgenstund....osv....

Lillebror våkner halv 7 og er lys våken! Klar for å starte dagen.
Han ligger å pludrer og prater for seg selv en stund før jeg er våken nok til å orke å stå opp.
Ingen skrik og hyl der i gården altså. Bare klar for å stå opp!
Strålende blid er han der han ligger og gliser da jeg omsider kommer inn  og han skjønner at han blir tatt opp.
Inn i vippestolen, mens mor lager seg en kjapp og god frokost (eggerøre og avokado pluss kaffe med fløte i på skikkelig lavkarbovis).
Jeg starter å spise, like optimistisk hver dag, mens jeg tenker at :" Så deilig at storebror sover ennå! Nå er det bare å nyte frokosten!"
Omtrent halveis i måltidet er det en storebror som også er klar for å stå opp.
Det var DEN kaffen....(Jeg har selvfølgelig lært av erfaring, så jeg har mer kaffe på kanna til senere...)

Han er strålende blid, og jeg er såå glad for akkurtat det. De siste dagene har han vært langt fra blid og fornøyd, så dette var en riktig så god start på dagen!
Jeg lager havregrøt (på vann, bittelitt smør, sukker og kanel), og han spiser jommen meg HELE bollen! Fantastisk! Optimismen stiger....Kanskje dette blir en god dag?Han har sovet godt, drukket melk og spist en god bolle med havregrøt.
Grunnlaget er hvertfall lagt for et stabilt blodsukker om ikke annet.

Midt i storebrors måltid er det en lillebror som akutt blir sulten . Det er nemlig slik det fungerer. Ingen forvarsel her i gården, nei. Ingen " Hmm, nå er jeg litt sulten, kanskje du skulle begynne å forberede flaska mi før jeg tar helt av her?"
Vanligvis vet jeg jo omtrent når han er sulten og skal ha mat, men siden han er på slankekur (Ja, du leste riktig. 5 mnd gammel og på slanke`rn!) og vi prøver å begrense matmengden og også drøye måltidene litt, er det ikke så lett å vite....
Heldigvis har jeg lært av erfaring på denne fronten også og har vann og nan stående klart i ferdig oppmålt mengde. Bare å sette det inn i mikro`n i 20 sek, blande og riste. Hele prosessen tar kanskje 30 sekunder. Så mens lillebror hyler av sult og storebror mater seg selv ( les: griser og leker med havregrøten), lager jeg flaska og tar lillebror på fanget og roen kan senke seg igjen.


Nå har faktisk begge to bestemt seg for å sove samtidig!! Utrolig, men sant. Så da tror jeg at jeg prøve rmeg på en kaffekopp til, før neste etappe!

Aktivitetsnivået til mor i huset er det hvertfall ikke noe å si på.
Og det passer meg igrunn bra! Hverdagstrim:)

Ha en fantastisk dag!
Klem

Ps: Tror jeg fortsetter å blogge litt, jeg....hehe...enn så lenge.

Jeg gleder meg!!

God tirsdag mine venner i og utenfor bloglandia:)

Som mennesker er det viktig å ha noe å se frem til. Det gjør oss glade. Det sies at 80% av en god ferieopplevelse er tiden FØR man drar på ferie. Forventningene om det som skal komme. Fri, evnt sol, slappe av, god mat osv....

Men er det ikke litt viktig å glede seg til de små tingene også, da?
Hvertfall gjør JEG det!

Jeg gleder meg til å hente storegutten i barnehagen.
Gleder meg til å se han lyse opp når han ser meg i døråpningen.
Gleder meg til å høre alt han har å "fortelle" om dagen sin. ( Ja, han er bare 1,5 år, og har VELDIG FÅ ord som vi forstår, men han skravler ivei likevel, med innlevelse og ulikt tonefall.
Noe på norsk og noe på engelsk!( faktisk....)

Jeg gleder meg til lillegutten våkner. ( Jada, det er deilig når han sover og....)
Gleder meg til to strålende øyne og et stort smil om munnen når han skjønner at han blir tatt opp. Gleder meg til å ha han i armene mens han får flaska si.
Gleder meg til å se inn i de store, blå, uskyldige og tillitsfulle øynene som ser inn i mine mens jeg sitter å beundrer den lille skjønne skapningen som jeg er så uendelig glad i.

Jeg gleder meg til min bedre halvdel kommer fra jobb:)

Jeg gleder meg til barna er lagt og roen senker seg i huset. Gleder meg til å drikke te, strikke, hekle, snakke litt med min kjære eller bare se på tv.

Dessuten gleder jeg meg til middagen er ferdig laga, tøyet ferdig vaska og bretta, vinduene, gulvene og badet gjort rent....(Kanskje i morgen?)

Også gleder jeg meg til å gå å legge meg. (I håp om at jeg ikke må opp altfor mange ganger iløpet av natten).

Gleder du deg til noe? Hadde vært koselig å lese om det:)

Han en fin dag, da!

Klem
Minner igjen om giveawayen min! Meld deg på!( Den ligger øverst til venstre på siden her.)

NAV.....et kapittel for seg selv!

I dag var jeg en tur på nav for å søke om kontantstøtte.
Det var en opplevelse i seg selv...

Jeg kom til skranken omtrent ti min før de skulle stenge, og alt mannen bak skranken måtte gjøre var å skrive ut skjema for meg etter å ha fått info om mitt personnummer og postnummer, slik at jeg kunne fylle det ut i full fart for så å levere det tilbake, også hadde jeg vært ferdig!!
Jeg var klar over at jeg hadde dårlig tid og at de snart skulle stenge, så jeg hadde et håp om å fullføre oppdraget så fort som mulig!

Mannen bak skranken var hyggelig, men hadde nok andre planer enn meg.
Etter at han fikk personnummeret kom han med en lang nerdete forklaring på hvordan han kun ved å få personnummeret mitt plutselig, nesten på magisk vis, kunne oppdage at jeg var kvinne ( liker ikke det ordet, så la meg si hunnkjønn, som for øvrig låter mye mye bedre...hehe)
Da jeg spurte om han var i tvil, kom det et kort "nei". Han ble vel litt paff, da....

Når han omsider var ferdig med forklaringen sin, og gav meg de printede papirene, spurte jeg om det bare var å levere de i skranken igjen når jeg hadde fylt de ut, hvorpå han svarte: "Ja, hvis du rekker det på tre minutter".
Jeg tenkte at det kunne jo ikke være store jobben, og satte i gang....
Etter to min kommer han bort til meg og begynner å PRATE....hallo....vil du ha det skjema eller ikke?
Han sa omtrent dette: " Jasså, ja....du har kommet såpass langt (i utfyllinga), ja......"
Jeg spurte om han virkelig måtte ha personnummeret til mannen (som jeg ikke har memorert ennå). Vi er jo gift, så det er jo bare å søke på meg, så kommer han opp i systemet. (Det står dessuten på nettsiden at det holder at kun en av foreldrene søker, så jeg regnet med at jeg ikke trengte å ha med hans papirer...)
Han svarer omtrent slik: "Ja, jeg tror det er best at du tar med deg skjema hjem og fyller det ut der. Dessuten kan du bare putte det i en konvolutt og sende det i posten uten at vi har noe mer med det å gjøre!"
Jeg: "Ja, men jeg tenkte det hadde vært så greit å bli ferdig med det......"
Han: "Ja, men nå stenger vi....."

Da jeg reiser meg for å gå, ser jeg i øyekroken at han stiller seg demonstrativt opp midt i lokalet og løfter armen, så ingen trenger å tvile et sekund på at han ser på klokka og ber alle umiddelbart om å forlate bygningen, med et kroppspråk som taler for seg selv.

Hehe. Jeg må le! Det var jo helt komisk.
Hadde den mannen gjort jobben sin og ikke snakket om hvordan han kunne se om jeg var dame eller mann osv, hadde jeg rekt det, men i stedet måtte jeg drasse med meg det §*&&""#!!! skjema hjem, få mannen til å fylle ut, dra ut for å kjøpe konvolutt og frimerker, samt gå hele veien til den røde postkassa med det.......
Og det er ikke bare bare, skal jeg si dere. Med to babyer "på slep", blir det omtrent to dagers jobb, sånn røflig regnet.

Men for all del: Lenge leve NAV!Hva skulle vi gjort uten? Jeg ER virklig takknemlig! Takk for kontatstøtte og foreldrepenger.
Hadde det bare vært BITTELITT enklere.....Sukk!

Jeg konkluderer med at mannen var papirsky...stakkars.( Kom deg ut, liksom. Ta med deg skjema, og kom IKKE tilbake her for å levere det.Her har vi nok av skjemaer fra før....) Også jobber han på NAV....Kommer nok flere utfordringer for den karen, ja....

Ha en nydelig kveld, dere!

En helt vanlig torsdag??

Nå sitter jeg her og nyter livet.
Nyter at to små (og en stor, for den saks skyld) sover søtt i hver sin seng, og jeg kan bare gjøre hva jeg vil! Jeg kan slappe av. Jeg sitter med beina HØYT oppe på en stol. De trenger å hvile litt etter uttallige skritt i diverse retninger.

I dag tidlig våknet minstegullet klokken åtte og storebror 20 min senere! Sjeldent og fantastisk!

Det var bare det at storegutten skulle være på helsestasjon en og en halv time senere.
Før den tid skulle jeg skifte bleier og kle på begge to, gi begge mat, smøre matpakke til storstegutten, pakke stellebag med div nødvendig utstyr og mat til lillegullets barnevakt, kjøre lillegull til barnevakten, og innom en buttikk for å få noe mat i min egen mage, for det rakk jeg selvfølgelig ikke før vi måtte dra..

Veien fra huset og ut i bilen er et kapittel for seg selv...
De som kjenner meg vet godt hvor klønete jeg kan være. De har vært vitne til at jeg har detti på de rareste steder. For å nevne noen:
Bomstasjonen i grenland (som er borte nå, men dere som husker den vet hvor stor den var....)....midt i veien der, altså. (Grunnen til at jeg var på vandring midt i veien på en bomstasjon kan vi ta ved en senere anledning)
Forplassen på Brunstad.( Et sted hvor det under arrangementer befinner seg en stor mengde mennesker)
Coop Prix (Inne i buttikken med armene fulle av egg!)
Og mange andre steder i løpet av årenes løp.
Hva denne dettingen kommer av er ikke godt å si, men jeg har lært at det gjelder å være forsiktig!
Spesiellt når man har storegutten på venstre arm og lillegutten i maxi cosien i høyre arm, samtidig som det er STÅLIS de få meterne bort til garasjen.Da bør man være forsiktig......(man bør helst ikke gjøre det, igrunn).
Kombinasjonen begge guttene på armen og stålis er gjort for siste gang! Det gikk bra, men med dårlige fallerfaringer i minnet er dette ingen lur ide...
Denne gangen har jeg lært FØR det har skjedd noe dramatisk med hverken meg selv eller gullungene. Ikke værst? Jeg velger å se positivt på det, selv om dere kanskje tenker: " For en uansvarlig mor!!"

Helsestasjonen (inkludert vaksine) gikk bra. Man må benytte enhver anledning til å puste ut på slike dager, så mens vi ventet i de obligatoriske 20 min etterat vaksinen var satt, fikk jeg en avslappet stund på venterommet mens storegutten lekte med de "nye" spennende lekene.

Resten av dagen i korte trekk: Til barnehagen, kle på, hente lillegullet, til politistasjonen for å ordne med pass, innom en butikk på veien hjem for å handle det aller nødvendigste,diverse viktige telefonsamtaler, hive i seg litt middagsrester fra i går, rydde huset, to avtaler her hjemme rett etterhverandre, henting i barnehagen, spising, bading av to barn, legging( som mannen tok seg av. Deilig!) og litt dugnad på nettet for å gjøre dagen komplett!

Morgendagen ser omtrent like full ut frem til lunch som i dag, men etter det er det HELG!
SOM jeg gleder meg!

Så nå sitter jeg altså her og bare slapper av. Jeg burde vel gå å legge meg, men livet er ikke bare burde, burde....

"Bloggecomeback"

I`m back.....
Jeg fikk plutselig litt sånn panikk her for en tid tilbake. Det gikk på dette med blogging. Er det teit?Er jeg liksom blitt en av de husmødrene som har lyst å "vise seg fram"?Hva er vitsen? Osv.....
Men så har jeg tenkt litt, da.....og funnet ut at: Jo, jeg vil fortsette å blogge litt. Det er jo så morro å skrive , og hvorfor ikke la andre få lese det? Hvorfor ikke få en kommentar i ny og ne? Det er jo alltid koselig med tilbakemeldinger.....Og så er det sååååå morro og inspirerende å lese ulike blogger. Man kan jo gå seg vill i bloggeland, og glemme både tid og sted. Jeg har bl. a fått tips til hvordan man kan lage billig julepynt. Bare se her:

Lyktene er laget av syltetøyglass som jeg har penslet med eggehvite og deretter rullet i sukker! Det gir en sånn fin effekt når det brenner et telys inni.
Eplene har jeg også pensket med eggehvite og strødd sukker på.
Billig og dekorativt....

Samme teknikk, men med engler istedetfor epler. Ble så fint, atte....

Ble skikkelig julestemning i huset av dette.....og mer pynt kommer etterhvert.

Om å bestemme seg for åssen bloggen skal se ut...

Det er jo et HAV av muligheter når det gjelder valg av bilder osv....
Jeg søkte på "Fru Holt" på google, og vips....her har du meg....!

Ha en stålende søndagskveld! ( Håper ikke det kommer noen halloweenbarn på døra, som skal ha godteri....har ikke NOE i hus......)