NAV.....et kapittel for seg selv!

I dag var jeg en tur på nav for å søke om kontantstøtte.
Det var en opplevelse i seg selv...

Jeg kom til skranken omtrent ti min før de skulle stenge, og alt mannen bak skranken måtte gjøre var å skrive ut skjema for meg etter å ha fått info om mitt personnummer og postnummer, slik at jeg kunne fylle det ut i full fart for så å levere det tilbake, også hadde jeg vært ferdig!!
Jeg var klar over at jeg hadde dårlig tid og at de snart skulle stenge, så jeg hadde et håp om å fullføre oppdraget så fort som mulig!

Mannen bak skranken var hyggelig, men hadde nok andre planer enn meg.
Etter at han fikk personnummeret kom han med en lang nerdete forklaring på hvordan han kun ved å få personnummeret mitt plutselig, nesten på magisk vis, kunne oppdage at jeg var kvinne ( liker ikke det ordet, så la meg si hunnkjønn, som for øvrig låter mye mye bedre...hehe)
Da jeg spurte om han var i tvil, kom det et kort "nei". Han ble vel litt paff, da....

Når han omsider var ferdig med forklaringen sin, og gav meg de printede papirene, spurte jeg om det bare var å levere de i skranken igjen når jeg hadde fylt de ut, hvorpå han svarte: "Ja, hvis du rekker det på tre minutter".
Jeg tenkte at det kunne jo ikke være store jobben, og satte i gang....
Etter to min kommer han bort til meg og begynner å PRATE....hallo....vil du ha det skjema eller ikke?
Han sa omtrent dette: " Jasså, ja....du har kommet såpass langt (i utfyllinga), ja......"
Jeg spurte om han virkelig måtte ha personnummeret til mannen (som jeg ikke har memorert ennå). Vi er jo gift, så det er jo bare å søke på meg, så kommer han opp i systemet. (Det står dessuten på nettsiden at det holder at kun en av foreldrene søker, så jeg regnet med at jeg ikke trengte å ha med hans papirer...)
Han svarer omtrent slik: "Ja, jeg tror det er best at du tar med deg skjema hjem og fyller det ut der. Dessuten kan du bare putte det i en konvolutt og sende det i posten uten at vi har noe mer med det å gjøre!"
Jeg: "Ja, men jeg tenkte det hadde vært så greit å bli ferdig med det......"
Han: "Ja, men nå stenger vi....."

Da jeg reiser meg for å gå, ser jeg i øyekroken at han stiller seg demonstrativt opp midt i lokalet og løfter armen, så ingen trenger å tvile et sekund på at han ser på klokka og ber alle umiddelbart om å forlate bygningen, med et kroppspråk som taler for seg selv.

Hehe. Jeg må le! Det var jo helt komisk.
Hadde den mannen gjort jobben sin og ikke snakket om hvordan han kunne se om jeg var dame eller mann osv, hadde jeg rekt det, men i stedet måtte jeg drasse med meg det §*&&""#!!! skjema hjem, få mannen til å fylle ut, dra ut for å kjøpe konvolutt og frimerker, samt gå hele veien til den røde postkassa med det.......
Og det er ikke bare bare, skal jeg si dere. Med to babyer "på slep", blir det omtrent to dagers jobb, sånn røflig regnet.

Men for all del: Lenge leve NAV!Hva skulle vi gjort uten? Jeg ER virklig takknemlig! Takk for kontatstøtte og foreldrepenger.
Hadde det bare vært BITTELITT enklere.....Sukk!

Jeg konkluderer med at mannen var papirsky...stakkars.( Kom deg ut, liksom. Ta med deg skjema, og kom IKKE tilbake her for å levere det.Her har vi nok av skjemaer fra før....) Også jobber han på NAV....Kommer nok flere utfordringer for den karen, ja....

Ha en nydelig kveld, dere!